Hva er den teoretiske utledningen for fjærhastigheten til en flersving Crest-to-Crest-bølgefjær, og hvordan påvirker parasittiske belastninger det lineære området?

Fjærhastigheten $k$ for en Crest-to-Crest-bølgefjær er avledet fra bjelkeavbøyningsformelen tilpasset en sirkulær geometri med $N$-bølger og $Z$-svingninger. Standardformelen er $k = \frac{E \cdot b \cdot t^3 \cdot N^4}{1.68 \cdot D_m^3 \cdot Z}$, der $E$ er Youngs modul, $b$ er den radielle veggen, $t$ er materialtykkelsen og $D_m$ er gjennomsnittsdiameteren. I høypresisjonsapplikasjoner oppstår parasittiske belastninger fra friksjonen mellom bølgene og kontaktflatene til huset eller akselen. Når fjæren komprimeres, øker middeldiameteren $D_m$ litt, noe som kan føre til en ikke-lineær avstivningseffekt nær slutten av slaget. Konstruktører må sørge for at driftshøyden $H$ ikke fører til at fjæren når sin faste høyde $H_s$, da spenningsnivået $S = \frac{3 \cdot \pi \cdot P \cdot D_m}{4 \cdot b \cdot t^2 \cdot N^2}$ vil spike eksponentielt, noe som fører til plastisk sviktdeformasjon eller fettdeformasjon.