Answer
En ikke-lineær last-avbøyningskurve i en teoretisk lineær bølgefjær (Crest-to-Crest) peker ofte på 'Wave Nesting' eller 'Radial Binding'. Hvis bølgene ikke er perfekt justert, kan de begynne å hekke seg inn i hverandre når de flater ut, noe som endrer det effektive antallet aktive svinger $n$. Alternativt, hvis fjæren utvider seg og treffer boreveggen (Radial Binding), tilfører friksjonen mot veggen en kunstig belastning. En annen mulighet er 'End-Turn Interference', der overgangen fra den flate endesvingen til den første bølgen er for brå. Feilsøking krever en last-avbøyningstest med et plott. En plutselig økning i helning ($K$) antyder binding eller fast høydekontakt, mens en reduksjon kan tyde på lokalisert ettergivelse. Presisjonssliping av endene og sikring av riktig boreklaring er standardløsningene.
