Official Answer
Answer
Spordybden $d$ må være tilstrekkelig til å feste ringen sikkert mens det tas hensyn til hjørneradiusen ($r$) til den beholdte delen. Hvis den beholdte delen har en stor radius, vil den komme i kontakt med ringen lenger ut, og skape en "spakarm" som kan vri ringen ut av sporet ("dishing"-effekten). Den effektive rilledybden $d_{eff} = d - (r imes 0,707)$ brukes ofte som et konservativt estimat. Minste spordybde er typisk 1/3 av ringens radielle veggbredde. For høytrykksapplikasjoner økes spordybden, men denne må balanseres mot spenningskonsentrasjonsfaktoren $K_t$ introdusert til akselen, som beregnes som $K_t = f(d, r_{rille})$.
